De litt mindre linjene

«Forbudstiden» er blitt betegnelsen på tidsperioder der enkelte nasjoner innførte forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. De fleste slike forbud ble innført i perioden fra omkring 1915 og fem år framover. I Norge varte brennevinsforbudet fra 1916 til 1927.

«Kappløpet om Sydpolen» utspant seg sommeren 1911/1912, da en britisk «Terra Nova-ekspedisjonen» under ledelse av Robert F. Scott, og en norsk ekspedisjon, «Fram-ekspedisjonen» under ledelse av Roald Amundsen kjempet om å bli først til å nå den geografiske Sydpolen.
«Fram-ekspedisjonen» benyttet seg i stor utstrekning av hunder, og var fremme ved polpunktet 14. desember 1911 etter 57 dagers marsj fra basen Framheim i Hvalbukta, opp til Polarplatået. Den 25. januar 1912 var de fem sydpolsfarerne tilbake ved Framheim.
«Terra Nova-ekspedisjonen» benyttet motorsleder og ponnier på turen. Etter store problemer underveis, nådde fem mann Sydpolen 17. januar 1912, 34 dager etter Amundsen. «Fram-ekspedisjonen» returnerte trygt tilbake til utgangspunktet og kom tilbake Norge i triumf, Scott og hans mannskap omkom på sin returmarsj.

«Den store depresjonen», også kalt «den store verdenskrisen», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-tallet. Børskrakket i 1929 på Wall Street markerer starten på depresjonen. Av de store landene var USA hardest rammet, men hele verden, og særlig i europeiske industriland merket følgene. Østerrike og Tyskland merket også krisen tydelig, ikke minst på grunn av sammenbruddet i banksystemet.

«Myklesaken», rettssakene rundt Agnar Mykles roman «Sangen om den røde rubin» som ble utgitt av Gyldendal i 1956. På grunn av dristige seksualskildringer ble boken politianmeldt, og en omfattende rettsprosess førte først til at boka først ble konfiskert og forbudt i 1957. Anken førte saken til Høyesterett, der forlaget Gyldendal og Agnar Mykle ble frikjent.
Saken var en sensasjon og omfattende omtalt i avisene. Selv om Mykle ble frikjent, ga all oppmerksomheten rundt saken ham en knekk han aldri kom over. Rettssaken står som et bilde av 1950-tallets puritanske rettsvesen og samfunn, og utgjør dermed et viktig kapittel i landets historie.

«Romkappløpet» var en rivalisering mellom USA og Sovjetunionen i tidsrommet 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og å få første satellitt og menneske ut i rommet, samt å få mennesker til månen.
Bakgrunnen var spenningene mellom supermaktene etter den andre verdenskrigen. Kappløpet startet etter at Sovjet skjøt opp Sputnik i 1957 og ble en viktig del av den kalde krigen.

«Cubakrisen», i 1962, var en krise mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Den oppsto etter at Sovjet hadde utplassert missiler med atomladninger på Cuba. Krisen varte i tretten dager, til den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at USA forpliktet seg til ikke å angripe Cuba, i tillegg til å fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen regnes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.

«Berlinmuren» (ty. Berliner Mauer, eller bare die Mauer, i DDR-propagandaen kalt Antifaschistischer Schutzwall, «antifascistisk beskyttelsesmur», i vesttysk språkbruk av og til «skammens mur») var en 45,1 km lang mur av betong, piggtråd og elektriske gjerder, satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961, som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme (østblokklandene mente at de kapitalistiske NATO-landene, og i særdeleshet Vest-Tyskland, var fascistiske). Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til Vesten. Muren falt 9. november 1989, under den demokratiske revolusjonen mot diktaturet i DDR.

«Fru Johnsen» var en norsk popsang fra senhøsten 1967. Den er Terje Mosnes' norske gjendiktning av Tom T. Halls «Harper Valley P.T.A.», og ble framført av Inger Lise Andersen og Terje Fjærns orkester, på platemerket RCA Victor for plateselskapet Nera.
Ettersom singlen klatret på hitlistene våren 1968 forårsaket den sterke reaksjoner, blant annet fra kristent hold. «Fru Johnsens» oppgjør med «Tilsynet for høg moral» ble for sterk kost for den norske offentligheten sent i 1960-årene, og det ble reist krav om sensur og bannlysning. Det ble betraktet som skandaløst at det høymoralske etablissementet «langt innerst i en fjord» kunne mistenkes både for å nyte annet enn altervin og å nære hemmelige håp om utenomekteskapelige sidesprang over kringkastingen. Særlig fortørnelse vakte «den skandaløse verselinjen»:

«Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til,
fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til?»

Oppstandelsen var så stor at «Fru Johnsen», en tid, ble forbudt spilt på NRK radio.

«Lilandsaken» startet julaften 1969. Den 24. desember ble to funnet myrdet i Glemmengata 73 i Fredrikstad. Begge hadde store hodeskader, og åstedet var blodig. Det ble antatt at mordvåpenet hadde vært en øks. Adressen var kjent som et sterkt belastet rusmiljø, og ble på folkemunne kalt for «Lille Helvete». Tre medlemmer av dette miljøet ble pågrepet. To av dem ble sluppet fri, mens Per Kristian Liland ble fengslet og dømt for å ha utført drapene. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig i drapene.
Etter å ha sonet hele dommen ble han frifunnet i 1994 etter at det ble klart at det hadde skjedd et justismord. Saken har forblitt uoppklart.

«Seksdagerskrigen» var en kortvarig, intens krig i Midtøsten i 1967. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel og Egypt, Jordan og Syria. Land som Irak, Marokko, Algerie, Tunisia, Saudi-Arabia og Sudan var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden.
Den 5. juni 1967 gikk Israel til «et forebyggende» angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med Egypt, gikk så til angrep på Jerusalem og Netanya.
Israels lynraske angrep fikk stor betydning. Ikke bare for krigsutfallet, men også fordi den bidro sterkt til den respekt som vokste frem for det israelske forsvaret og for Israels generelle besluttsomhet i konflikter. Hele Sinaihalvøya, Gaza og Vestbredden ble okkupert av den israelske hæren, Sinai er siden levert tilbake til Egypt gjennom en fredsavtale.

«Lommemannen» er kallenavnet på en mann som, i flere kriminalsaker siden 1976, begikk seksuelle overgrep mot mindreårige gutter i Sør-Norge. «Lommemannen» utnyttet gutter flere steder på Vestlandet, Østlandet og i Trøndelag, og ble betegnet som en serieforbryter. Det siste kjente tilfellet med «Lommemannen» skjedde i 2006. Politiet registrerte rundt 160 forhold, hvorav ett ble regnet som voldtekt. Identiteten til «Lommemannen» var ukjent for politiet inntil de etter flere års etterforskning fant frem til en 55-åring fra Bergen som ble arrestert og siktet som gjerningsmann i januar 2008.
«Lommemannen» var på et tidlig tidspunkt omtalt som «Bandasjemannen». Politiet fant ut at dette var samme overgriper først høsten 2007.

«Oljekrisen» rammet den vestlige verden i 1973 og var en følge av at OPEC iverksatte en oljeboikott og en kraftig prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel under «Yom Kippur»-krigen. Oljeprisen økte med 70 prosent i oktober 1973, så fulgte en ny økning på 130 prosent i desember. I desember ble det også iverksatt en midlertidig blokade av utskipning av olje til USA og Nederland.
I Norge førte krisen både til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Den 22. november 1973 ble det vedtatt at alle bensinstasjoner skulle holdes stengt på lørdager og søndager og etter klokken 19:00 alle ukedager. Fra 5. desember ble det innført forbud mot kjøring med motorkjøretøy i helgene. Det ble forberedt bensinrasjonering fra januar 1974, men dette ble ikke gjennomført. En uvanlig mild vinter og utstrakt hamstring førte til at restriksjonene i Norge ble opphevet i februar 1974.
Oljekrisen førte imidlertid til at den norske tankfarten gikk inn i en langvarig krise.
Fra denne perioden stammer det berømte bildet av kong Olav V som betalende passasjer på Holmenkollbanen en bilfri helg.

«Watergate-skandalen» var en politisk skandale i USA i 1974 som førte til at president Richard Nixon gikk av. Fem menn brøt seg inn i det demokratiske partiet sitt hovedkvarter i Watergate-bygningen den 17. juni 1972 med for å installere overvåkningssystem, blant annet mikrofoner og utstyr for avlytting av telefoner. De ble tatt på fersk gjerning og alle fem arrestert. Da det ble kjent at alle de fem som brøt seg inn hadde jobbet for CIA eller FBI, begynte mange å mistenke at dette kunne involvere personer som satt høyt i systemet, men ikke mange trodde selveste presidenten var involvert.

«Jappetiden» er en periode i norsk nærings- og samfunnsliv, omtrent fra 1983 til november 1987. Navnet kommer fra den engelske forkortelsen "YAP" - "Young Aspiring Professional", eller "YUP" - "Young Urban Professional" eller "Young Upwardly-Mobile Professional". Det var en stor fremvekst av ambisiøse, dynamiske og individualistiske mennesker, med holdninger som mer enn tidligere handlet om personlig gevinst. Japper.
November 1987 markerte slutten på jappetiden i Norge, og som medførte etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Lønnsveksten hadde tatt av og børsverdiene var blitt kunstig høye. Oljeprisen hadde også falt drastisk i 1986, noe som førte til et bortfall av statlige inntekter, og dermed devaluering av kronen. Som en følge av jappetiden opplevde man også et voldsomt boligkrakk i Norge i 1988–1989. De store verdiene i markedet var borte, og Norge opplevde nå flere år med konkursrammede investorer og bedrifter.

«Mongstad-skandalen» var det folkelige navnet som ble brukt om krisen i statsoljeselskapet Statoil i 1987–88 etter budsjettoverskridelser ved byggingen av oljeraffineriet på Mongstad. Problemene ble i ettertid begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble også beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet. Saken vakte en voldsom oppsikt.
De første varslene om budsjettoverskridelser, i september 1987, overskridelsene ble estimert til 3,8 milliarder kroner. Den 20. november måtte Statoils styre under ledelse av Inge Johansen gå av. To dager senere gikk administrerende direktør Arve Johnsen – statsoljeselskapets første leder.
Sluttsummen på overskridelsene endte til slutt på 6 milliarder over budsjett.




Del en historie

Har du en historie, bilder eller lignende fra perioden 1960-1999 som passer med innholdet på disse sidene? Bruk gjerne koblingen under.

ADVARSEL:

Dette WEB-området inneholder en blanding av fakta og dårlig humor. Om du ikke så dette ved første blikk - gå tilbake til start ved å klikke her: