Innledning

Hvor man slutter å være en mann i sin mørkeste middelalder og går over til å være en grinete gammel gubbe skal jeg ikke ha sagt noe bastant om. Et tegn kan være at man begynner å lyve på alderen. Om du ikke allerede gjør det så begynn med det umiddelbart. Om noen spør så svar gjerne med å legge på en åtte ti år. Dette har absolutt sine fordeler. Ethvert frittgående menneske forstår at det er mye hyggeligere å høre at det viskes; «tenk å være så sprek i den alderen» framfor «han kan da ikke være særlig frisk så gammel som han ser ut».

Et tydelig tegn er at man i større grad enn tidligere pådyttes unge og entusiastiske mennesker som har mer å skryte av på sosiale medier og omtaler facebook, twitter, hasjtagger og slikt med større selvfølgelighet enn en selv evner å tenke på sine snødype vinterdepresjoner. Nei, man skal pokker ikke lete lenge for å finne noe å irritere seg over!

Man kan ergre seg over at selv politikerne tvitrer, kvitrer og ytrer seg på internettet i større tempo enn trekkfugler som sitter på ledningene i de siste forberedelsene til den årlige sydenturen. Burde de ikke være på jobb? (altså politikerne) Har noen en gang sett en full stortingssal?? Og trekkfuglene, hvorfor sitter de fortsatt på ledningene og fryser på beina?

Tvitrer gjør de, og kaster ut penger til det ene meningsløse prosjektet etter det andre. Men bygge landet? Nei, det har de sluttet med for lengst. Får noen en ide om å bygge noe så skal det utredes opp, ned, bort og bort. Enhver TV-debatt holder seg til tema i bortimot tre minutter. De neste tre minuttene går med på å fordele skyld før man i en glidende flukt, fra å skryte av sine alternative budsjett, ender i et kaos av synsing og anarki. Verdien av handling synes å være spist opp av inflasjon eller ebola eller noe. Alle grinete gamle gubber vet at det blir faktisk ikke noen grøft før man begynner å grave!!!

Som en grinete gammel gubbe har man lov til å ytre seg om det meste. NEGATIVT. Hvis kvalifikasjonene som kreves for å bli en folkevalgt politiker er et uferdig studium i samfunnsvitenskapelig fag, spredt skjeggvekst, i tillegg til evnen å entre et podium med kroppsspråk som tyder på kraftig utviklet eksem under armene og sterkt fremskreden kusma nedentil. Ja, da - da må man umiddelbart gi forskningen midler til å bekjempe kusma og eksem, samt å øke skjeggveksten til politikere!! (Fortrinnsvis mannlige da). Universitetene må umiddelbart slutte å tilby ufullendte studier.

Man hører selvsagt ikke åpenlyst til blant de som fremstår som grinete og negative, men det er viktig at man bruker retten til å pakke sine små ytringer inn i lettkledde bekymringer.

Det var mere orden på sakene før i tiden. Riktignok røkte de på fjernsynssendingene, men det var i svart/hvitt, og de snakket i alle fall en om gangen i blant og omtalte hverandre i en høflig «De-form». Så nedsatte de en og annen slags komite og de har arbeidet så godt at de fortsatt ikke har fått konkludert nevneverdig på sine mandat. Alternativt ble konklusjonen så entydig at man nedsatte nye komiteer for å bidra til en bedre tåkelegging. Tåkelegging kan vi, og en god tåkelegging kan som kjent flytte flyplasser.

Forskning viser at vi ikke tåler så mye alkohol som vi tror. Det har man da erfart mange ganger uten at dette er publisert som noe forskningsresultat. Grinete gamle gubber fester ikke, men påberoper seg retten til heller å delta i ukontrollerte feltstudier i forskningens navn. Hvor mye må man drikke før man slutter å prate meningsløst og usammenhengende?

Humoren var bedre før. «Vet dere hvor jentene har det mest krøllete håret?» Kunne en spørre på slutten av en bordtale. Tausheten ble pinlig, helt til svaret «i Afrika» sørget for en befriende latter. Det var jo selvsagt, hva man nå engang egentlig hadde tenkt. Om dagens komikere skulle stille samme spørsmålet er jeg redd for at svaret ville være adskillig nærmere enn Afrika, og sannsynligvis der vi trodde der vi satt med vår forlegenhet i halsen.

I dag er det slik at man skal lære det meste på skolen. I unge år, da jeg søkte meg ny jobb fikk jeg en måneds «overlapp» sammen med min forgjenger før jeg måtte stå på egne ben. Han kom aller nådigst innom kontoret i noen minutter en av de siste dagene før han gikk av med pensjon. (Gudene må vite hvor han hadde vært før). Han forkynte da følgende lærdom: «Du skal alltid huske at det er forskjell på en gammel gris – og en fin gammel gris». Dette var rikelig informasjon til å klare seg gjennom arbeidslivets utfordringer. Betydningen blitt mer og mer klar med årene.

Rundt på disse nettsidene vil du finne råd og tips om hvordan du best kan fremstå som en grinete gammel gubbe. Hvis du er en ekte grinebiter vil du neppe høre på dem, men de som ikke har nådd denne tilstanden vil sikkert kunne plukke opp mange gode tips her.

Forsto du ikke dette? Les mer her


Del en historie

Har du en historie, bilder eller lignende fra perioden 1960-1999 som passer med innholdet på disse sidene? Bruk gjerne koblingen under.

ADVARSEL:

Dette WEB-området inneholder en blanding av fakta og dårlig humor. Om du ikke så dette ved første blikk - gå tilbake til start ved å klikke her: