Musikkhistoriske tendenser i perioden 1970-1979

Musikken i dette tiåret videreførte og utviklet 50- og 60-tallets elementer fra rocken og tilførte nye aspekter.

Heavyrock

Dette var gitarheltenes arena med et tøft og truende image, med skinnklær og langt hår. Musikken er hard, med intense vokalinnslag, harde gitarer og hurtig, tungt trommespill. Nye effekter heavyrock er ekko, feedback, fuzzboks, wah-wah-pedal og distorsion.
Under konsertene opplevde publikum et lydvolum man tidligere ikke hadde vært i nærheten av. Led Zeppelin lot seg inspirere av østlig musikk (India, Marokko) og blandet det med amerikansk blues. Black Sabbath skapte seg et image som satanister. Deep Purple vevde inn klassiske elementer. Eksperimentering og lange improvisasjoner var vanlig, og denne trenden tok blant annet Led Zeppelin ut i det ekstreme mot slutten av tiåret. Andre søkte tilbake til det raske og hardtslående som var typisk i heavyrockens tidligste fase.

Glamrock

Glamrock eller glitterrock er betegnelsen på en trend i britisk pop som oppsto i perioden 1971 til 1975. Glamrockerne var utkledd med høye platåsko, glitter, paljetter og åpne skjorter. Sterkt sminkede ansikter, multimediashow med film-, bilde-, lys- og lydeffekter gjorde konsertene til en kombinasjon av musikk og teater.
David Bowie var en av de store stjernene. Han hadde innslag av teater og pantomime i sine sceneshow. I 1975 fikk gruppen «Kiss» sitt gjennombrudd med tunge riff, sterkt sminket og med klare referanser til «glam» og med et enormt sceneshow som understreket musikken. Kiss hadde, som så mange andre grupper, en rekke salgsartikler knyttet til bandet, og var de første som hadde dukker som forestilte gruppens medlemmer.

Musikalsk varierer denne sjangeren en del. Fra en snill utgave av hardrocken, til en stil som på mange måter er grunnlaget for dagens popmusikk. Med «glam» fikk man en ny standard for hvordan rock kan presenteres. Alice Cooper hadde blant annet med seg levende slanger på scenen, og under en konsert ble en høne revet i filler etter at Alice hadde kastet dyret ut til publikum.

Elton John blir kanskje ikke regnet som typisk glamartist, men han brukte mange av glamrockens effekter i sine scenekostymer. Han var 70-tallets mestselgende plateartist i USA og England. Han var også en populær mediepersonlighet. Spesielt var hans brillesamling og fargerike fjærpryd berømt. Han hadde Europas største samling av platåsko. Blant annet hadde han et par sko med akvarium og levende fisk innfelt i helene.

Klassisk-/ elektronisk rock

Mange rockemusikere begynte å bruke elektroniske instrumenter i slutten av 1960-tallet, blant annet Theremin og Mellotron, (tangentinstrument med «glissandolyd og analog «sampling») for å supplere og definere lydbildet. På slutten av tiåret hadde Moog synthesizer tatt en ledende rolle i kommende progressive rockemusikken som dominerte rock gjennom det tidlige 1970-tallet.

I 1973 ga Pink Floyd ut LP-en «Dark Side of the Moon». Denne platen regnes som gruppas beste og er en av tidenes største salgssuksesser. Den fremsto som et modent, stilsikkert og helhetlig verk som uttrykker og utvikler stemninger og bilder.
Av mange regnes dette som verdens beste LP.

Progressiv rock

Genesis og Jethro Tull representerte begge en stilart med forkjærlighet for det mystiske, det dramatiske og det surrealistiske.
Progressiv rock «progrock» eller «prog» er en stilart som kombinerer grunnsjangrene rock, klassisk, psykedelisk og litterær musikk, i noen tilfeller også antikkens musikk og middelaldermusikk.
Progrockens storhetstid finner man på begynnelsen og midten av 1970-tallet, men mot slutten av 1970-tallet kom punkrocken og discoen på banen, og disse sjangrene overtok mye av den allmenne populariteten «progrocken» tidligere hadde hatt. Blant «progrockens» store band er «Yes», «Emerson, Lake & Palmer», «Genesis» og «King Crimson».

Symfonisk rock

Symfonisk rock er en undersjanger av den progressive rocken. Symfonisk rock hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1970-tallet og er ofte inspirert av klassisk musikk. Den kjennetegnet av mye lydeffekter, gitareffekter og bruk av synthesizere. Sangen hadde ofte lange improvisasjonsdeler og uvanlige taktarter. Elementer fra andre musikkstiler, som klassisk og jazz, ble vevd inn. Her var det det eksperimentelle som sto i sentrum, og med symfonisk rock begynner rockemusikken å bli avansert. «Seriøse» musikere spilte ikke rock før, de spilte jazz. Men symfonisk rock gir en ny gruppe musikere plass innenfor rocken. Den store allsidigheten i denne sjangeren gjør at den kan deles inn i mange undergrupper.
«Yes», «Genesis», «Emerson, Lake & Palmer», «Camel», «King Crimson» og «Gentle Giant» er eksempel på symfonisk rock-band.

Psykedelisk rock

Psykedelisk rock er en sjanger innen rock som musikalsk prøver å gjenskape effekten av hallusinogen. Sjangeren benyttar typisk el-gitarer og studioeffekter som innspilinger gjort baklengs, panorering (der lyden flytter seg mellom stereokanalene), faseregulering, forsinkingslooper og ekstrem klang, samt eksotiske instrument som sitar og tabla. Tangentinstrument ble mye brukt, særlig hammondorgel, voxorgel, elektrisk piano, cembalo og mellotron. Musikken er ofte basert på lange instrumentale soloer, modale melodier og surrealistiske og underlige tekster. Mange band som i 60-åra hadde oppstått som psykedeliske band utvikla seg videre til progressive rockeband på 70-talet. Det progressive bandet Yes sprang ut fra tre britiske psykedeliske band; «Syn», «Tomorrow» og «Mabel Greer's Toy Shop». Andre band var for eksempel «Curved Air», «King Crimson», «Manfred Mann's Earth Band», «Pink Floyd», «Procol Harum», «Quiet Sun», «Supersister» og «The Enid». Psykedelisk rock påvirket blant annet tidlige «Heavy-metal»-band som «Black Sabbath».

Punk

Punkbølgen startet i England i 1976 og ble for alvor kjent gjennom bandet «Sex Pistols». I Skandinavia var det de svenske «Ebba Grön» som var råest. Arbeidsløs ungdom gjorde opprør mot den komplekse og pompøse rockemusikken, og mot samfunnets middel- og overklasse. Punken søkte tilbake til det rå og enkle, og benyttet et aggressivt og direkte budskap i tekstene og musikken. Punken skulle være stygg, med flest mulige stygge ord og tabu-overskridelser. Ordet punk har hatt forskjellig betydning opp gjennom historien. Pønken førte rocken vekk fra platestudioene og ut på gatene. Den gjorde det mulig for ungdom å spille rock uten dyrt utstyr og skolering. En artist punkerne hentet inspirasjon fra var «Iggy Pop» og hans band «the Stooges».

Typisk for pønkernes oppførsel og image var:

  • Et grovt uforskammet språk.
  • Sikkerhetsnåler og kjettinger i kinn og ører.
  • Hanekamfrisyrer.
  • Fillete klær, enten for store eller for små.
  • Manglende respekt for autoriteter.

Disko

Midt på 70-tallet kom diskoen. Den karaktrisers med en jevn 4/4-dels takt, i tempo tilsvarende de dansende’s hjerteslag. Diskobølgen rullet over hele den vestlige verden. Spesielt etter filmen «Saturday Night Fever» med John Travolta i hovedrollen, med musikk av «Bee Gees».
Andre viktige band og artister var «Village People», «Boney M», «ABBA», «Donna Summer», «Isaac Hayes» m.fl.
Diskoen var en vesentlig del av ungdomskulturen på 70-tallet og kom til uttrykk gjennom dans, moter, film og musikk. Diskotekene ble det nye og hippe, og en rekke diskoteker fikk en legendarisk status. En av disse var New Yorks «Studio 54». Stedet ble frekventert av kjendiser fra film, teater, mote og musikk. Diskoen skulle være glamorøs, sensuell og seksuell. «Studio 54» var med på å fremme en livsnytende frigjort livsstil som i tiåret etter skulle erstattes av frykten for HIV-viruset.

Reggae

Reggaemusikken var et utspring fra musikkstilen «ska» som hadde sin opprinnelse på Jamaica. De opprinnelige reggaemusikerne bekjente seg til den religiøse retningen Rastafari, etter keiser Haile Selassie av Etiopia (også kalt Ras Taffari), han som en dag skal befri de svarte på Jamaica og føre dem tilbake til frihet i Afrika.

Rytmen og bassen spiller en viktig rolle i Reggae. Viktige musikere er først og fremst Bob Marley og Peter Tosh, men også musikere som Stevie Wonder, «Police» og Tracy Chapman har latt seg inspirere av denne musikkstilen. Bob Marley døde av kreft i 1981. Peter Tosh ble myrdet i 1987.

Og i Norge

Og i Norge hørte vi på Øystein Sunde: «Jaktprat», Wenche Myhre: «Jeg og du og vi to - og mange fler», ABBA: «Ring, Ring, Ring», The Rolling Stones: «Angie» og Bob Dylan: «Knocking on Heavens Door».

Utvalgte norske

Gro Anita Schønn (født 28. januar 1950, død 24. april 2001), norsk sanger og skuespiller, var en av de ledende kvinnelige popartister i Norge på 70-tallet. Hun hadde hits som «En enkel sang om frihet», «Er det underlig man lengter bort i blant» og «Eviva Espana» og utga 6 solo-album.

Stein Ingebrigtsen, popsanger og produsent fra Namsos, slo gjennom etter en TV-opptreden på Talent 68 og singledebuterte med «Langt hår». Gikk til topps i Norge 1972 med «Cento Campane», kjenningsmelodien fra tv-serien «Det magiske tegnet». Andre hits er «Solen skinner alltid der du helst vil være» (1972), «Bare du» (1973), «Den sangen han sang engang» (1974) og skøytesangen «Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sjøbrend - åsså'n Hjallis» (1977), som ble kreditert Stein Ingebrigtsen & Store Stå.

Det 50-tallsinspirerte bandet Danny & The Red Hots ble startet i august 1978 av vokalisten og gitaristen Steinar Raaen (fra Drammen), gitaristen Tor Schjong (Ålesund), bassisten Odd Nergaard -(Trysil), pianisten Ståle Sødal (Lørenskog) og Trond Lybæk (Oslo) på trommer.
Danny & The Red Hots var et bandnavn, men det var naturlig nok vokalist Raaen som fikk tilnavnet Danny. Bandet medvirket i filmen «1958» i 1980, og hadde fire kutt på soundtrack-albumet fra filmen. De ga ut et eget album, «Down The Line», i 1981. Det ble med det ene albumet, bandet sprakk rundt årsskiftet 1980/81.

Jahn Teigen (født 27. september 1949 i Tønsberg) er en norsk sangartist. Han var tidligere gift med Anita Skorgan. Teigen heter egentlig Jan til fornavn, men benytter Jahn som sitt kunstnernavn. Teigen er kjent for låter som «Mil etter mil», «Optimist», «Det vakreste som fins», «Do Re Mi» og «Min første kjærlighet». Teigen har spilt med band i Israel (Lions of Judea), England og Danmark. Han var i en årrekke vokalist i den progressive rockegruppa Popol Vuh (fra 1975 Popol Ace). Han har mottatt Spellemannprisens hederspris to ganger.
Jahn Teigens karriere er også knyttet sammen med Herodes Falsk og Tom Mathisen i crazy-humorgruppa Prima Vera, der han sammen med disse turnerte og gav ut en rekke album fra 1977. Gruppas gjennombrudd kom med kjempesuksessen Brakara (1978), som var fylt med parodier og sarkastisk humor med sleivspark i alle retninger og solgte over 100 000 eksemplarer. Tittelen på albumet henspilte på den spanske discogruppa Baccara, som på den tiden var populære i Europa med hitlåtene «Yes Sir, I Can Boogie» og «Sorry, I'm a Lady», begge parodiert av Prima Vera på tilttelsporet «Brakara».

Septimus var en norsk musikkgruppe fra Oslo som sprang ut av Rune Alstedts Orkester, som hadde startet opp på slutten av 60-tallet.
Viseduoen Dobbelt Opp med Birger Dahlman og Steinar Fjeld ble etter hvert medlemmer. Fjeld hadde hatt en viss suksess på egenhånd, og det ble bestemt at bandet skulle satse mer profesjonelt. Rune Alstedt trakk seg da fra bandet. Fjeld fant på navnet Septimus, men for sikkerhets skyld ble bandet den første tida booket som Septimus med Dobbelt Opp og Steinar Fjeld. Dobbelt Opp-navnet forsvant ganske fort.
Septimus hadde mange utskiftninger opp gjennom årene, og bare to musikere var med hele tida, trommeslageren Kai Knutsen og Steinar Fjeld. Bandet hadde blåserekke de første årene, og lå da sterkt i Blood, Sweat & Tears-gata. Av andre kjente musikere som var innom kan nevnes Finn John Andresen, Trond Graff og Trond Eliassen, og Benny Borg vikarierte på en turne tidlig på 70-tallet. Allerede i 1971 var bandet på turne i USA, og ga ut noen singler både på RCA og EMI før de startet en lengre platekarriere på Talent i 1973. Deres første LP I lag med Septimus ble innspilt live i studio. Det ble flere album etter hvert, skjønt ingen av dem gjorde seg bemerket på hit-listene.

Ellers kunne kanskje nevnes Torry Eng’s, Nordre Sving, Kjell Vidars, Benny Borg, og noen andre. Det gjør jeg da ikke, men du får notere selv hvis du vil. (Bare for ordens skyld, Benny Borg er svensk).




Grinete Gamle Gubber

Del en historie

Har du en historie, bilder eller lignende fra perioden 1960-1999 som passer med innholdet på disse sidene? Bruk gjerne koblingen under.

ADVARSEL:

Dette WEB-området inneholder en blanding av fakta og dårlig humor. Om du ikke så dette ved første blikk - gå tilbake til start ved å klikke her: