Om Groruddalen

Groruddalen, ble formet av et leirras for omkring 8000 år siden.
Det var en journalist og nyetablert redaktør, innvandret fra Egersund, Hjalmar Kielland som for alvor tok dette navnet i bruk. I 1958 overtok han lokalavisen «Akers Vel» og kalte den «Akers Avis». I 1960 la han til «Groruddalens budstikke».
Etter det ble avisen hetende «Akers Avis/Groruddalens budstikke». Senere ble navnet strammet inn og heter i dag: Akers Avis/Groruddalen. Navneendringen i 1960 fikk dermed konsekvenser for navnet på området som i dag består av bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.

Om Groruddalen
Bilde: Shellstasjonen ved krysset Trondhjemsveien, Bergensveien/ Grorudveien rundt 1960.

Det meste av Ammerudbebyggelsen og Rødtvet, og de første drabantbyene langs sørsiden av dalen, Tveita og Haugerud, kom i 1960-årene.
1970- og 1980-årenes boligutbygging i Groruddalen strakk seg lenger mot nord og øst: Romsås, Vestli og Stovner på den ene siden, Ellingsrud, Furuset og Lindeberg på den andre. I 1980-årene var mer enn en fjerdedel av Oslos befolkning bosatt i Groruddalen.

Begrepet «drabantby» kommer fra det tsjekkiske ordet «drabant» som betegner biplaneter eller satellitter: På samme måte som planetene eller satellittene «kretser» rundt jorda kan man tenke seg at drabantbyene kretser rundt moderbyen. Gjennom effektiv kommunikasjon knyttes drabantbyene og moderbyen sammen til en helhet.

Fra småhus til blokkbebyggelse og drabantbyer

På 1950-tallet pågikk en betydelig boligutbygging. I starten av tiåret var halvparten av de nye boligene i Groruddalen fortsatt småhus, men i siste halvdel av 1950-tallet økte andelen blokkleiligheter sterkt. Blokkbebyggelsen deles gjerne i to hovedgrupper, den åpne blokkbebyggelsen og drabantbyene.

Den åpne blokkbebyggelsen i Groruddalen ble i hovedsak oppført fra ca. 1947 til slutten av 1950-tallet. De var som regel i tre eller fire etasjer. De var langstrakte og smale med god innbyrdes avstand og det var rikelig med grøntarealer rundt.

Etter andre verdenskrig skulle boligene utformes etter teorier om hvordan man skulle «bo riktig», og var basert på boligundersøkelser foretatt av Oslo Bys Vel. Interiørarkitekter, og til og med psykologer, påvirket i utformingen av boligidealene.

Hygieniske og mentalhygieniske prinsipper ble lagt til grunn. Blokkene skulle plasseres med tanke på å slippe inn mest mulig naturlig lys, og var forholdsvis smale for å gi gjennomlys i leilighetene. En familie skulle minst ha treromsleilighet.

Åpen blokkbebyggelse kom først i de nedre delene av Groruddalen og områdene nærmest byen (Etterstad, Keyserløkka, Ensjø, Valle Hovin, Lilleberg, Tonsenhagen, Årvoll, Kalbakken, Ulven og Teisen).

Om Groruddalen
Bilde: Kalbakken 1964 – Nordtvet gård i venstre bildekant.

I forbindelse med sammenslåingen av Aker og Oslo i 1948 ble det utarbeidet en revisjon av generalplanen fra 1934. Denne ble lagt fram i 1950 og skilte seg ikke så mye fra 1934-planen. Men nå ble fokuset lagt på «sub-senter prinsippet», eller den såkalte drabantbytanken. Ideen om drabantbyer var hentet fra England og innebar planlegging av hele samfunn med boliger, lokale servicesentra, skoler, barnehager, forretninger, post og bank.

Mellom drabantbyene skulle det være grøntarealer. Innerst, ved drabantbyens sentrum, var boligblokkene, deretter rekkehus og ytterst villabebyggelse.

Etter hvert skulle drabantbyene kjennetegnes ved at blokkene ble høyere og de huset langt flere mennesker enn tidligere boligbygg hadde gjort

Om Groruddalen
Bilde: I Ammerudgrenda ble 235 atriumhus oppført for obos i perioden 1965-67. Atriumhusene var en nyskapning i boligbyggingen.

Groruddalen skole

Skolen ble bygget i 1938 og het da «Grorud høyere allmennskole».

I 1968 ble ungdomsskolen innført i Oslo, og skolen fikk navnet «Groruddalen skole». Det var fortsatt gymnasklasser på skolen, men de flyttet til «Bredtvet videregående skole» i 1972. Skolen hadde på 70-tallet elever fra Furuset, Høybråten, Romsås, Ammerud og Rødtvet før disse områdene fikk sine egne ungdomsskoler.

Når områdene rundt fikk egne ungdomsskoler, sank elevtallet ved skolen, og det ble besluttet at skolen skulle legges ned og ungdomstrinnet overføres til Nordtvet skole. Denne ble dermed en kombinert barne- og ungdomsskole. De første ungdomsskoleklassene startet på Nordtvet i 1983. Siste kull på Groruddalen ungdomsskole sluttet våren 1985.

Om Groruddalen
Bilde: Groruddalen skole

Om Groruddalenarbeiderboligene

Bilde: Grorud tekstilfabrikk t.v. og Arbeiderboligene i Grorudveien 3 og 5. De to arbeiderboligene ble oppført av «Aker kommune» i 1924–25.

Grorud Jernvarefabrikk

Like ved Groruddalen skole, ved Østre Aker vei lå A/S Grorud Jernvarefabrikk som ble anlagt i 1920. Bedriften ble lagt her på grunn av nærheten til Grorud stasjon, og jernvarefabrikken fikk tilgang til et eget sidespor frem til jernbanestasjonen.
Bedriften produserte blant annet bygningsbeslag, sofafjærer og låser.

Grorud Jernbaneverksted

I 1917 kjøpte NSB gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var tidligere skilt ut fra Bredtvet gård. I 1927 ble det bygget en smie og et fyrhus med snekkerveksted. Beslutningen om å bygge et lokomotivverksted ble tatt på 1930-tallet, og i 1938 tegnet arkitektene O. Aubert og G. Hoel et stort anlegg på ca. 12 000 kvm. Det skulle gå mange år før bygningene var ferdigstilt, blant annet på grunn av materialknapphet under krigen. Først i 1943 var verkstedet klart til drift, ferdigstilt av tyskerne som hadde rekvirert det halvbygde verkstedet. Nyland var under krigen preget av militær aktivitet og det ble bygget en rekke «tyskerbrakker».

På 1950- og 1960-tallet ble anlegget utvidet flere ganger. I 1964 med personvognverksted og i 1967 med kontor- og velferdsbygning. Anlegget representerer flere byggetrinn og er interessant både i arkitektonisk og kulturhistorisk sammenheng.

Om Groruddalen
Bilde: Arbeidere på Grorud jernbaneverksted i 1963.

På internettet, dobbelt v dobbelt v dobbelt v punktum oslobilder punktum no skråstrek kan du lete opp bilder fra Oslo, eller «oslobilder» som det står i adressen.

Om Groruddalen




Del en historie

Har du en historie, bilder eller lignende fra perioden 1960-1999 som passer med innholdet på disse sidene? Bruk gjerne koblingen under.

ADVARSEL:

Dette WEB-området inneholder en blanding av fakta og dårlig humor. Om du ikke så dette ved første blikk - gå tilbake til start ved å klikke her: