This is the exclusive online store established by the replica watches brand in China so far. replica bags uk preferred to open its online replica bags layout in China in Jingdong TOPLIFE, highlighting its recognition and trust in China's leading e-commerce platform gucci replica . It also means that Chinese consumers can more conveniently enjoy the replica hermes and craftsmanship of Bucchiatti jewelry.

Vi var mer fattige enn i dag

Jo da, vi hadde mat p? bordet, og vel s? det som regel. Vi hadde til og med dessert. N? var nok tallerkenene mindre og vi hadde ikke biff p? torsdager. Ikke p? noen andre dager heller for den saks skyld. Biff var noe som vi fant ut av n?r vi kom opp i ungdoms?rene. Eksempelvis ?byens beste biff p? ?Gamla? (Gamle Christiania)? med inngang fra M?llergata vis a vis Glassmagasinet. Gjerne med en halvliter eller tre med eksport?l til. Tre halvlitere med eksport gjorde at en f?lte seg akkurat passe susete etter m?ltidet.

Da vi skulle kose oss, og det gjorde vi p? l?rdag, da hadde vi ostesm?rbr?d. Ostesm?rbr?d var pensum p? skolekj?kkenet ogs?, s? etter hvert fikk den stekte br?dskiva en ?ny og forbedret smaksopplevelse?. Salt p?lse istedenfor skinke eller servelat og et tynt lag med sennep under osten. Ja, det var snadder.
Andre dager var det standard prosedyre. En kjapp br?dskive en times tid f?r vi la oss.

Vi hadde flesk. Flesk og duppe, hadde vi. Og fiskeboller, torskerogn og kj?ttkaker eller r?kte p?lser. Og i noen grad ?spagetti a la Capri?, lungemos og blodklubb. Framskrittet kom med Findus eller Frionor frossenfisk. For ikke ? si da fiskepinnene gjorde sitt inntog.

Og vi spiste oss mette - akkurat passe mette i forhold til aktivitetsniv?et v?rt. Ikke ble vi feite heller. Vi fikk, som nevnt, ikke lov til ? v?re inne. Ikke som i dag i alle fall. Ut m?tte vi. Ut i skogen opp i tr?rne.

Dessert var ikke fremmedkost. En halvliter is, pakket i vokset pappkartong, ble n?yaktig delt opp til fire eller fem personer. Alle skulle ha like mye. Eller rettere sagt like lite. Eller vi hadde gele med vaniljesaus. Om h?sten kunne vi ha bl?b?rsoll. Hvis vi plukket bl?b?r selv, da. Og hvis vi ikke spiste opp b?rene p? hjemveien. Men hvis kom hjem med et lite b?rspann vanket det b?de ros og dessert p? alle. Noen desiliter b?r kunne glede mange personer, i sm? mengder med melk og sukker.
En gang p? 70-tallet gjorde kombiskapet sitt inntog. Isen i vokset papp ble ikke lenger tatt ut fra den lille boksen i ?verste hj?rnet p? kj?leskapet, men fikk plass i det store fryseskapet i nederste seksjon. Da slapp vi ? g? ned i fryserommet i kjelleren s? ofte ogs?.
P? br?dskivene hadde vi syltet?y, ost type hvit eller brun, og ?Sjokade?, ?Nugatti? eller ?N?ttep?legg?.
Melkeflaskene transformerte fra klart glass, via brunt til ?pappmelk?. P? skolefrokosten fikk vi pappmelk i trekantfasong som vi drakk med suger?r.

Brus var mer sjelden kost. En stor brusflaske rommet tre og en halv desiliter. Som regel fikk vi en liten flaske som rommet litt under to. Uansett. Slik luksus var viktig ? ta vare p?. Ved ? ta hammer og spiker og banke hull i korken varte brusen hele kvelden. Colaen sirkulerte s? lenge i munnen at en dreven vinsmaker ville framst?tt som en dranker i forhold til v?r langdryge nytelse. Og den leskende drikken fosset over tannemaljen s? intenst at det var en fryd for kariesen. Eller Karius og Baktus, om du vil si det slik, som kunne hyre inn et helt gruvelag til ? hogge hull i tanngarden v?r. ?Things goes better with Coca Cola? sang Petula Clarke, og denne platen m?tte vi selvsagt kj?pe n?r vi fikk ukepenger. Joda vi kj?pte reklame da ogs?. ?Things goes better with Coke?. Og nei, reklamen holdt ikke ord den gangen heller. Kanskje bortsett fra for tannlegen.

S? kunne jeg skrevet litt om brus med ymse smaker, alts? at man for eksempel ikke fikk kalle brusen sitronbrus lenger, eller ?Pepsi?, ?Toy?, ?Sor-bits?, ?Negerboller? og ?Frukt Yoghurt?, men det gj?r jeg ikke. Jeg burde kanskje nevnt ?Prosit ? ekte lakrispastiller?, men det f?r v?re til et annet opplag. Merk deg ogs? at jeg ikke nevner ?Snurring?, ?Joika-kaker? eller ?Seikaker? i hermetikk. N?. Kanskje jeg skal nevne noe om det senere? Du f?r lese videre, s? f?r du se.

Velstanden ble bedre etter hvert. En dame fra Kaldbakken, eller var det Flaen, som jeg snakket med fortalte at p? l?nningsdagen, etter ? ha jobbet hele sommerferien, syklet hun til byen og kj?pte en str?hatt og en flaske med ?Sapp?. Alts? en flaske med et par-tre desiliter appelsinkonsentrat som, forutsatt at man blandet sv?rt, sv?rt tynt, kunne rekke til ti liter ?deilig appelsinsaft?.

Vi omtalte her var nok heldigere med sommerjobbene. Neste uten ? nevne navn s? hadde Nils sommerjobb med ?Tuxi? og ?Bergens Brystbalsam? som frynsegode. En periode jobbet alle Haugen-br?drene p? medisinaldepotet. ? ringe Nils p? jobb en fredagsettermiddag gav klare indikasjoner p? at vorspiel til vorspielet allerede var i gang. Noe om vorspielet nevnes et annet sted i teksten ogs?.

Jan kj?rte brus. Det var alltid stas ? g? innom han for der var det alltid brus i kj?leskapet. Jan jobbet mye, og det var ikke fritt for at han hadde tunge ?yelokk p? fritiden. Det underlige var at han alltid v?knet n?r vi fant det for godt ? bryte opp. Jan?s oppv?kningskommentar: ?? bli litt til a gutta?, er en klassiker blant de seks omtalte her.

Lasse jobbet i kolonialbutikk om sommeren, Ja ellers ogs?. For eksempel p? l?rdager og ?slikt?. Et eksempel p? ?slikt? er f?rste nytt?rsdag. Det var vareopptellingsdag hos Einar Johansen og Lasse skulle jobbe med vareopptelling. Ja han hadde trommet sammen et lag av gode tellere. Det som ikke var med i planen var at det var nytt?rsaften dagen f?r. Denne skal ikke omtales p? skrift, men de gode tellere stilte med solid ?kuppelhue? og tilh?rende dobbeltsyn.
Sannsynligvis telte vi nok, og mer enn det.
I tillegg p?dro dette nytt?rsselskapet seg store opprydningsarbeider i Hagelundveien. Disse ble utf?rt?
Mer skal ikke nevnes om denne saken.

Selv hadde jeg de fleste sommerjobbene mine i bank, men hadde ikke skuffene fulle av penger av den grunn. En sommer tjente jeg akkurat nok til ? kj?pe meg en trombone. King 3B. Har den enda. Den st?r ?pensjonert? p? loftet.

Etterhvert som ungdoms?rene gikk fikk vi r?d til ? skaffe oss noen gamle biler. De ble gjerne pusset p?, skrudd p?, parkert med tom tank, kj?rt p? tur med? alt etter om vi hadde penger eller ikke hadde.
?Hadde jeg hatt s? hadde jeg f?tt?, var det en som sa, men det var i en annen sammenheng. Kanskje jeg nevner det et annet sted, men det f?r vi se p?.
? ?ligge under? var den gang ensbetydende med ? ligge under bilen og bytte clutch mellomakselkryss eller andre finurligheter. Det vanligste var nok ? ligge under en Amazon, men jeg antar at ? ligge under en ?Kapit?n? kom p? en god annen plass.

Alkohol fikk vi ogs? r?d til ? kj?pe etter hvert. Vi sparte penger p? ? kj?pe Grans billig-?l og dro p? tur med bagasjerommet fullt av ?lkasser og telt i bomullsstoff. Tung var lasten, men vi ?kunne kj?re langt p? bakhjula?. Og fulle ble vi. Fine viner fra utlandet var en eksotisk vare men vi kjente da til b?de ?sekskroners? r?dvinen og ?Egri Bikav?r? eller ?okseblod? som vi ogs? kalte den. Det var den gangen det ble produsert vin i Norge. Ja, b?de av rabarbra og annen frukt. Det var ?Fuhr Fino? og dens slektninger med etternavnet ?Charm?. Vi f?lte nok etter hvert at sterke varer var det sterke gutter skulle ha. Aldri det billigste, men konsekvent det nest billigste. Man kj?rte da stilfullt!

En ny tidsepoke

  • Hjemmebrenning, husbrenning, privat fremstilling av brennevin (sprit) ved destillasjon av en gj?ret v?ske (sats) med relativt lavt alkoholinnhold. Satsen blir som regel fremstilt av vann, gj?r og sukker eller andre karbohydratholdige r?varer som korn og poteter. Hjemmebrenning er forbudt, jfr. alkoholloven av 2. juni 1989. Det var som regel tillatt i Norge inntil 1756 (1757 nordenfjells) og ble igjen tillatt i byene fra 1792, men fikk der lite omfang f?r unionsoppl?sningen. I 1816 ble hjemmebrenning tillatt for alle brukere og besittere av matrikulert jord. Hjemmebrenning fikk i de f?lgende ?r stort omfang. I 1833 var det nesten 10 000 registrerte brennerier i landet. Ved den s?kalte tilvirkningsloven av 1848 ble det i realiteten slutt p? den legale hjemmebrenning, bl.a. ved at avgiftene p? apparatene (kjelene) ble satt opp s? sterkt at bare fabrikkmessig produksjon ble l?nnsom. I 1850 var det 40 brennerier igjen.
  • Den illegale hjemmebrenning i nyere tid kan f?res tilbake til forbudstiden under og etter den f?rste verdenskrig. Jevnlige gallupunders?kelser tyder p? at hjemmebrenning er utbredt i Norge. Den f?rste unders?kelsen (1956) gav mulighet for ? ansl? ?rlig hjemmeproduksjon av sprit til 1,2 mill. liter. Tallet ?kte, men midt i 1970-?rene syntes ?kningen ? stanse opp. I 1980-?rene svingte anslagene fra litt over 3 til n?r 5 mill. liter ?rlig med et gjennomsnitt p? vel 1 liter hjemmebrent (drikkeferdig) i ?ret per innbygger. En viss nedgang i hjemmebrenningen frem mot slutten av 1990-?rene knyttes gjerne til det offentliges kampanjer mot bruk av ulovlig fremskaffet sprit, men nedgangen synes oppveiet av en til dels sterk ?kning i spritsmuglingen. De senere ?r svarer rundt 3 av 4 nordmenn at de ikke synes hjemmebrenning er noen s?rlig alvorlig lovovertredelse.
    Store Norske Leksikon

Det kom en ny tidsepoke da man gikk til innkj?p av r?r i rustfritt st?l med tilh?rende st?lkanne og to-tommers meierikobling. Den gangen vi tok oss tid fikk vi faktisk ut treognitti prosent sprit, men hvem har tid til slik sendrektighet i en sunn og hektisk ungdomstid der man skal utforske livet? Det ble h?yt tempo p? brenningen og samling under en sky av fluer. Gj?r smakte det, men stoffet brant ved tilf?rsel av ?pen flamme, noe som vi trodde imponerte det annet kj?nn.
Det var ikke fritt for at det suste i vannr?rene n?r seansene holdt p?, og innkj?p av essenser til ?godsakene? tok seg opp en periode, uten at det ble noen stor suksess. Ogs? den gang var det enkle det beste.




Del en historie

Har du en historie, bilder eller lignende fra perioden 1960-1999 som passer med innholdet p? disse sidene? Bruk gjerne koblingen under.

ADVARSEL:

Dette WEB-omr?det inneholder en blanding av fakta og d?rlig humor. Om du ikke s? dette ved f?rste blikk - g? tilbake til start ved ? klikke her: