Lasse og Roger ? her kommer guttemusikken

En h?stdag, eller kanskje det var en dag p? v?ren, p? en samspill-?velse i guttemusikken var det i alle fall, og jeg satt der p? ?niern? (klasserom nummer 9) p? Grorud skole og tutet i baryton-hornet ? omtrent med de ferdigheter som en kunne forvente n?r ?velsestiden hjemme kunne m?les i minutter, eller knapt nok det, og hatet til dette traktformede lange, kr?llete treventilers blikkr?ret som ukentlig m?tte slepes mellom Grorud og Ammerud neppe kunne n? dypere i et sart barnesinn ble Lasse og tilh?rende stol, best?ende av finerplater og st?lr?r, geleidet inn p? plassen ved siden av.
?Lasse skal begynne i samspillet. Du f?r ta vare p? han?. (Det heter selvsagt ?ham?, men dette er et sitat ? og antakelig korrekt gjengitt).
I praksis ville det ? ut fra hvordan jeg hadde sett andre l?se denne oppgaven ? bety ? peke og vise hvor p? notearket vi til enhver tid befant oss.
Med hatet til barytonen, liten interesse for verken ? ?ve eller p? annen m?te bl?se i hornet krevde dette mer koordinering enn godt var for en ung kropp. Her skulle forklares, pekes, se p? dirigent, se hva som foregikk i de andre rekkene, og ikke minst en skulle bl?se litt selv ogs? ? og helst over evne, eller i det minste bedre enn de iboende ferdighetene, for ? bevise at en var en ?kvalifisert peker?. Antakelig gikk ikke dette s?rlig bra, men iboende sikker stedsans gjorde sannsynligvis at vi begge hele tiden visste at vi befant oss p? ?niern?.

Helvetet med barytonen fortsatte mange ?r, men en dag skjedde ?penbaringen. Dirigenten ville ha tromboner i korpset. Lasse, undertegnede og Rolf (fremmedlegeme i forhold til denne historien) ble forespurt om vi ville g? over til ?trekkbasun?.
Trombone ble det. Dette var noe annet enn ? bl?se i barytonen. Vi r?-bl?ste og n?t sannsynligvis ?det nye livet?.
?Flaska?! ? kommandoen eller anmodningen refererte seg til en liten flaske med H2O som holdt sliden i trim. (Senere, og i andre anledninger var betydningen en annen).

Karrieren gikk naturlig over til Ungdomskorpset (Grorud Ungdomskorps) eller GUK som vi ogs? sa (Her kan innskytes at noen foreldre med langsom h?rsel kunne tro at vi sa noe annet).
Uansett en av de viktige l?rdommene ? eller erfaringene ? man f?r i et ungdomskorps er alkoholens p?virkning p? en ung kropp, korpsturer som er litt annerledes enn i et skolekorps, og selv om man er yngst er man absolutt ?i bildet?.

Etter hvert ble det lappen, bil og hva som enn m?tte f?lge etter dette. Ved kj?ring til og fra spillinger hadde vi enten uniforms-luene p?, eller de ble lagt godt synlig i bilens bakvindu. Utrolig hvor medtrafikantene hadde respekt for en korpslue. Potensielle forbikj?rere la seg pent inn bak og vi kunne nyte tilv?relsen foran i k?en.
Bilen gav mange muligheter. En gang ?forfulgte? vi en politibil som gradvis ?kte farten. Vi hang p? nedover Trondhjemsveien. N?r farten var oppimot 130 kilometer i timen kom bl?lyset p?. Vi antok at dette var et tegn p? at vi ikke fikk v?re med p? moroa lenger og lot politiet f? kj?re av sted alene. En annen gang passerte vi en politikontroll bortimot 17 ganger for ? bli stoppet og f? bekreftet at bilen var i god teknisk stand.

Kreativitet er noe alle som beskrives i denne teksten er i besittelse av. Som en digresjon kan en undre hvorfor vi ikke har funnet opp kruttet, men det er muligens fordi noen har gjort det tidligere.
Vi la vin og vi brygget ?l. Vinleggingen ble ofte drikkbar. I alle fall dersom man tyllet i seg stoffet av andre ?rsaker enn smaksopplevelsen. ?lbryggingen var det verre med. Brygget ble sterkt, uten tvil, men det ble sjelden eller aldri noe man fant verd ? innta. En gang fant vi ut at det sterke ?let m?tte da kunne destilleres. Med Gunvors trykk-koker, tilkoblet plastr?r kveilet i en sv?rt s? primitiv kj?lingsanordning skred vi til verket. Ingen ting skjedde. Det kom ikke ut en dr?pe, verken alkohol eller annet. I ut?lmodighetens navn l?snet jeg p? lokket til trykk-kokeren. Dette sprang rett i taket, og det gjorde ogs? Reidar som til da humrende hadde biv?net seansen v?r.
Denne ukontrollerte utbl?sningen var antakelig den beste som kunne skjedd. Det var bare ? konstatere at gass under trykk som ikke kan frigj?res er farlige saker. Husk det, neste gang du slipper en?.
Interessen for fordampning av v?ske ved temperatur rundt 72?C og p?f?lgende avkj?ling av denne dampen fortsatte og det ble et ? i det minste ? bedre resultat med ?pent system. Se om ?NTH MK2? som beskrives et annet sted.




Del en historie

Har du en historie, bilder eller lignende fra perioden 1960-1999 som passer med innholdet p? disse sidene? Bruk gjerne koblingen under.

ADVARSEL:

Dette WEB-omr?det inneholder en blanding av fakta og d?rlig humor. Om du ikke s? dette ved f?rste blikk - g? tilbake til start ved ? klikke her: